Mary Elisabeth Frye (1932)

"Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die.

Stå ikke ved min grav og græd.
Jeg er der ikke, kig ikke ned.
Jeg er de vinde, som ingen kan se.
Jeg er diamantens glimt i sne.
Jeg er solen på marker og hegn.
Jeg er den blide efterårsregn.
Når du vågner op ved morgengry,
er jeg den glade flok bag sky
af stille fugle over tage og tinder.
Jeg er de stjerner der funkler og skinner.
Stå ikke ved graven i sorg og nød.
Jeg er der ikke. Jeg er ikke død."

"... ... ..."